AVLSREGLER:

Oppdretters ansvar:
Ansvaret for hundeoppdrett skal og må ligge hos oppdretter som er den eneste som vet hva som bor i hunden. I dette ansvaret ligger det en forpliktelse hos oppdretter til å skaffe seg kunnskap om rasens svake – og sterke sider, samt forholde seg til etiske retningslinjer.
Åpenhet, kunnskap og tillit er viktige stikkord for en seriøs oppdretter.

Raseklubbens ansvar:
Keeshondklubbens ansvar ligger i det rent forvaltningsmessige. Klubben skal søke å se rasen samlet og drive kvalifisert rådgivning. I dette ligger det bl.a. å tilgjengeliggjøre den informasjon om sykdom, arvbarhet og genproblematikk som er tilgjengelig eller dukker opp i klubbens sfære. Klubbens mål er å få sunne og funksjonelle hunder som kan leve et langt og kvalitetsmessig godt liv, samtidig som Keeshondens særpreg ivaretas og forvaltes på en fornuftig måte.

Avlsrådet:
Grunnet et lite medlemstall har styret utpekt seg selv til avlsråd, med det bør på sikt søkes å få nedsatt et eget utvalg med dette ansvaret.  Rådet skal i prinsippet bestå av ressurspersoner som gir råd til oppdrettere og valpe-kjøpere. De har ansvar for føring av statistikk og ha gode kontakter med veterinærer med kunnskap om genetikk og rasen Keeshond. Oppsummert skal avlsrådet fungere som ansvarlig for både avl og oppdrett og bør være en målsetning for Keeshondklubben å få opprettet i framtiden.

Rasens helse:
Funksjonell sunnhet og aktiv helse i dagliglivet er den grunnleggende basis i vårt syn på hundens helse.

Krav til avlsdyr:
Hunden skal være klinisk frisk for å kunne brukes i avl. Hunder med kroniske hudproblemer, gemyttproblemer og benstrukturproblemer må ikke brukes i avl.
Klubben har hatt fastlagte regler for bl.a. obligatorisk screening av hundene etter forekomster av HD og AD med spesifikasjon av hvilke grader som kan aksepteres for bruk i avl eller ikke.
Med det er å tilføye at overdrevent strenge regler og registrerings-restriksjoner fører til redusert genetisk variasjon,og kan derfor virke mot sin hensikt: forekomst av uønsket sykdom øker i stedet for at det reduseres.
Den genetiske variasjonen i Norge og Skandinavia er dessverre liten og dette åpner for at man i spesielle tilfeller må kunne vurdere ikke røntgede dyr.
Den generelle regelen da, vil være at man ikke kombinerer dyr med samme kliniske diagnose (for eksempel bør man ikke kombinere to bærere av HD eller AD.)

På norsk registrerte hunder skal HD status være kjent ved avl.

PHPT status skal være kjent

Hunden bør være stilt og å ha oppnådd minimum 1. premie kvalitet.
 

Restriksjoner på avlsdyr:
Keeshondklubben bygger på NKKs anbefaling om at ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende
5 % av antall registrerte avkom i en femårs-periode. Med dagens populasjon av Keeshond, skal det veldig lite til før et slikt tak blir overskredet, så klubben erkjenner at dette kan være vanskelig å tilfredsstille. Klubben anbefaler dog oppdrettere å ha en fornuftig tilnærming til bruk av sine avlsdyr.